SLUTT Å SI AT JEG SKAL ELSKE MEG SELV

Det er så mye snakk om kropp og utseende om dagen at jeg blir helt grå i trynet. Det ultimate problemet er at jeg stadig føler at det er to ekstremt motsigende meldinger som blir kastet etter meg: Den første fra samfunnet er "få drømmekroppen", mens den andre er fra oppmuntrende jenter(også kalt feminister) inkludert meg selv, de er kritiske til samfunnets kroppspress og sier heller "du er perfekt som du er, du trenger ikke fikse noe, så elsk deg selv". Begge disse to tingene er vanskelige å gjøre. 

Jeg ønsker ikke at noen skal fortelle meg om hvordan jeg får ruter på magen eller strammere lår, hvordan jeg får mer glans i håret eller hvordan sminke leppene mine større. Jeg ønsker heller ikke å bli fortalt om at jeg må elske cellulittene mine fordi det er den eneste måten å bli frigjort. Istedet for å fortelle kvinner at de må elske kroppen sin uansett hva, vil jeg hevde at vi bør oppfordre kvinner til å omfavne kroppen sin og samtidig erkjenne at det kan være vanskelig og føles umulig noen ganger. Istedet for å sette enda et krav om hva som gir deg et bra eller dårlig selvbilde. Vi må erkjenne at egenkjærlighet ikke skjer over natten - og at det absolutt ikke skjer fordi noen krever det av oss. At flere magasiner lager artikler om hvordan bli slik og hvordan føle seg vel, gir bare motsatt virkning for min del. De setter flere krav og enda mer fokus på kroppen. La oss få ha kroppene våre i fred. Jo mindre snakk om den, jo mindre oppmerksomhet. Ikke sant.

Jeg er 25 år gammel og har mine egne ting på kroppen som jeg er misfornøyd med. Føler meg ikke komfortabel i alle sammenhenger, men alt i alt er jeg glad jeg er den jeg er. Jeg har kommet langt i prosessen av å akseptere meg selv som den jeg er, både utseendemessig og som person. Ikke bare det som samfunnet sier er fint, men min mening av hva som er vakkert. En stor del av dette er pga min tankegang og innstilling til meg selv og samfunnet. Jeg har blitt flinkere til å lytte til hjertet og sinnet mitt, fremfor mennesker som setter krav og forteller meg hvordan jeg skal være. Det gjør meg mer tilfreds i min egen kropp og i mitt liv, det er tross alt jeg som skal leve det. Jeg skal fortsette denne prosessen og ta vare på meg selv, lytte og akseptere. Alle som sliter med kroppsbilde kan sakte jobbe med å forstå seg selv på en måte som fører til et positivt utfall - det er det som betyr noe. Til slutt, er det reisen som teller.