DESEMBER

 

Det er nå i desember, man husker og kommer
på at livet er kort og at åra er så få. 

Det er nå en går og husker alt
som det en gang var. 
Det er nå man vet og skjønner
hva man hadde og hva man har.

Det er nå i desember man husker
at året er kort.
Man hadde så mange planer, 
men det var ikke mye man fikk gjort.

Det er nå i den mørke tida
man husker og kommer på 
at lyset vil komme tilbake,
at bonden igjen skal så. 

Det er nå i desember,
man tenker på hvor man står. 
Det er nå i desember man husker at det
venter en ny vår. 

Men det er og nå man husker
at livet er så altfor kort.
Det er nå man må prøve å huske
på alt man ønsker å få gjort.

Det er nå i desember man kan se
lette snøfnugg sveve, som smelter
og blir borte så lett. 
Det er nå man må huske å leve. 

(Gjendiktet av Jens Haugan)